Stå på, jeg har også bestemt meg, min dato er 29 mars(jeg ga meg 14 dager derfor en rar dato)

Detta klarer vi!!!

Kom igjen Arne, dette klarer du fint. Jeg er inn i min 10.dag uten røyk, ingen hjelpemidler heller.
Det blir en del oppvask jeg tar når rastløsheten sniker innpå meg, men heller oppvask hender enn røyken……

Lykke til, Arne – dette klarer du!!!

stå på..alt sitter mellom ørene…du får ikke mere penger….men en bedre helse…sies det.hilsen en som har vært røyk fri i snart 2 år..med et par sprekker på fest.

Gratulerer som ikke- røyker!
Jeg har to månder bak meg nå og nyter livet som røyk fri. Tok EasyWay kurset til Allen Carr. Hadde lest boka et par ganger, men ting har nå en evne til å synke inn litt anderledes når vi får et innhold prensentert av et menneske. Kurset gjorde det lett og kan anbefales.
Husk at ved å legge vekk røyken taper du ikke noe. Derimot er det mye å vinne :o)

Jeg har nå 2,5 år bak meg som ikkerøyker etter 40 år som røyker. Jeg jobbet også mentalt med meg selv en stund i forkant. F,eks. forberedte jeg meg på en vektøkning. Ellers lukket jeg alle mulige rømningsveier for meg selv. F.eks. når folk spurte om jeg forsøkte å slutte å røyke, så sa jeg at nei det gjør jeg ikke jeg har sluttet. Det er liksom litt akseptert at man sprekker for alle “vet” jo hvor vanskeleig det er. Og man er ofte veldig rask med å benytte den rømningsveien, for det er jo så akseptert og man forsøkte jo ihvertfall. Jeg nektet meg selv den rømningsveien og alle andre unnskyldninger også, slik at jeg ikke hadde noen retrettmuligheter.

Røykesluttforsøk, funker ikke. Enten så slutter man, eller så gjør man det ikke. For om man bare forsøker, så er det meget sannsynlig at det kun blir akkurat det, det blir med forsøket. Den bakdøra må man lukke og låse.

F.eks. mener jeg du lurer deg selv i overskriften her: “Sjansen for å lykkes er bare 10 prosent, men likevel har jeg bestemt meg: Mandag 21. mars skal bli starten på mitt røykfrie liv”.

Jeg tillot meg ikke en slik holdning, fordi det gir deg et lite aksept for en eventuell sprekk. Det du sier er at det er 90% sjanse for at du IKKE LYKKES! Med en slik holdning er akkurat den faren til stede. Fordi du gir deg selv en rømningsvei.

Alt handler om motivasjon. Om å psyke seg opp. Og da er det en særdeles dårlig taktikk å gi seg selv 10% sjanse for å lykkes og 90% sjanse for å mislykkes. Det er ikke motivasjon. Det er det stikk motsatte av å motivere seg.

Jeg diskuterte aldri muligheten eller antall % for å mislykkes. Hverken for meg selv, eller andre. Alt annet en full seier var utelukket å tenke på. Å sprekke var et totalt ydmykende nederlag og jeg hater å tape. Og for første gang i mitt liv var jeg 100% motivert og nå 2,5 år etterpå er konklusjonen, merkelig hvor lett det var å slutte.

Så tipset mitt er: Steng igjen ALLE dører du kan bruke som retrettmuligheter. ALDRI igjen tenke på “muligheten” for å lykkes. Det KAN ikke være et diskusjonstema i det hele tatt, spesielt ikke hos deg selv. Se kun EN ENESTE mulighet for deg, at du SKAL lykkes!

Noe annet må aldri bli et tema, spesielt i forhold til deg selv. :O)

Klarte å slutte i 3 mnd i fjor høst; det var rekord. Kunsten er å ikke tenke på røyk, ikke fokusere på det. Jeg forstår ikke røykesluttopplegg som tilsynelatende gå ut på å tenke på røyken nær sagt 24timer i døgnet. En sak er sikkert; en eneste røyk og du har sprukket; du må ikke tillate deg en eneste sigarett. Lykke til.

Å unngå å tenke på røyk tror jeg blir vanskelig, men jeg tror det er MÅTEN man tenker på røyk på som er avgjørende. For det er kun ens egen motivasjon det til syvende og sist handler om og man klarer ikke å tvnge seg selv til å aldri tenke på røyk. Både kona mi og nesten alle kompisene mine røyker. Alle spurte om det gjorde noe at de røyket mens jeg prøvde å slutte. Men jeg sa at de måtte røyke så mye de ville, for det var JEG som måtte lære å forholde meg til de som røyker i virkelighetens verden og forresten så prøver jeg ikke å slutte, jeg HAR sluttet. Jeg tillot meg faktisk (til å begynne med) å mene at det luktet godt. Men, jeg hadde allerede gått i gjennom alle argumentene på forhånd og selv de velbrukte argumentene om “røykekosen” og det “sosiale” med røyking var oppbrukt for mitt vedkommende.

For jeg hadde som sagt gått igjennom alle argumenter/unnskyldninger og lukket bakdørene for meg selv, for JEG er/blir da ikke mindre sosial bare fordi jeg sluttet å røyke. Og når andre røykte så sa jeg, “jeg røyker ikke jeg og halleluja hvor godt DET er”. Og når andre “koser” seg med en røyk, så VIRKELIG koser jeg meg med at jeg IKKE røyker og så har de sin kos og jeg min. Og det er jo familie og gode venner jeg koser meg med, ikke røykpakkene deres.

For om man skal være helt ærlig og det MÅ man være om man skal ha mulighet til å slutte, så finnes det ikke ETTT ENESTE fornuftig argument for å røyke. “Røykekos” og “røykesosial” er bare unnskyldninger som er gått ut på dato for lenge siden og man må selv velge å se på det som akkurat det. Tåpelige unnskyldninger.

For enten er man sosial, eller så er man det ikke. man blir ikke MER sosial av å røyke og man koser seg fint uten røyk. “Kos” er en mental tilstand og la heller kosen være å føle seg stolt og glad over å IKKE røyke.

Man må motivere seg på alle områder, kutte ut alt som smaker av unnskyldninger og virkelig mene det alvorlig. jeg har også* forsøkt* å slutte noen ganger før. Men det ble med forsøkene. Den siste gangen var jeg for første gang skikkelig motivert og nektet meg selv alle mulige unnskyldninger og rømningsveier. De må gjerne være sosialt aksepterte, men JEG nektet meg selv å bruke dem. Og denne gangen* forsøkte *jeg ikke å slutte, jeg sluttet og har siden ikke sett meg tilbake. Har ikke hatt ett eneste tilbakefall og kommer ALDRI til å begynne å røyke igjen.

Men denne gangen jobbet jeg mentalt med meg selv i 3 uker i forkant og var for første gang 100% motivert og jeg er fortsatt forundret over hvor lett det var etter 40 år som vanerøyker. :O) Men det er klart at når man selv har stengt alle retrettmuligheter og rømningsveier så er det kun en vei å gå og det er fremover, på den røykefrie veien. Og den veien anbefaler jeg for alle. :O)

Mitt poeng var at mange røykeavenningskurs og opplegg er VELDIG fokusert på nettopp røyken; det gjør det ikke enklere. Dette er selvsagt personavhengig; i mine røykestopp perioder har det fungert best å forsøke å tenke minst mulig på nettopp røyk.

Takk for oppmuntringer, så langt alt vel!

Når du kjenner behover/rastløsheten, så gå å gjør et el.annet i 5 min. Jeg har gått hjemme i en periode, så her har jeg tatt oppvaska for hånd(takk gud for ødelagt oppvaskmarskin), man må få tankene unna i noen min.så går behovet over…..
Dette klare du, skal følge deg denne veien…Nå er jeg inn i min 13 dag uten røyk, nesten lekende lett;))
Ha en flott dag

I dag er det 11 dager siden nettradaktøren tok farvel med røyken.